Forfatter arkiv

Jeg satte meg ned denne helgen og hadde en praktisk fundering over fri programvare i skolen. For de som har plaget seg selv med å lese eldre innlegg i denne bloggen er det ingen hemmelighet at jeg er litt skeptisk til alle de kule web 2.0-tjenestene du kan benytte deg av hos f.eks. Google. Jeg liker rett og slett ikke at jeg ikke kan kjøre alle «gratis»-tjenestene selv (på mine egne tjenere). De er ikke frie, selv om de er gratis.

…og så gjør Google det jeg synes de bør gjøre mer av – de slipper kildekoden på Etherpad. Jeg kan nok IT til at jeg kan sette opp min egen Etherpad-tjeneste på skolen når jeg fikk tilgang til kildekoden. Så nå har jeg satt opp en intern etherpad der elever og lærere kan eksprimentere med samarbeid omkring tekster – uten at dette automatisk deles med hele verden (og at Google indekserer teksten i sin enorme samling av data).

For all del, jeg tror ikke Google gjorde dette av altuistiske grunner. De har tross alt brukt en del penger på å kjøpe et firma som hadde utviklet en spennende web 2.0-løsning for sanntidssamarbeid med tekster – for så å gjøre hele produktet fri og gratis tilgjengelig for verden. Hva har de igjen for det? Antakeligvis det at når det nå er sluppet som fri programvare vil mange andre enn Google selv bidra i å utvikle/oversette Etherpad – og Google, som bruker mye fri programvare i tjenestene sine, kan benytte seg av dette bidraget til å utvikle og integrere Etherpad inn i andre tjenester de driver, f.eks. Google Wave. Det er en utviklingsmodell som Google er vant til og som de kjenner så godt at de kan utnytte den til sin fordel.

Samtidig vil alle andre også kunne dra nytte av det. Etherpad er et spennende og godt verktøy, og nå kan det integreres i OpenOffice.org (tror noen allerede har gjort det), Zimbra eller ett eller annet annet program der en slik sanntidssamarbeidsmodell ville være et nyttig tilskudd.

Det litt sære er at samtidig som jeg kompilerte Etherpad selv oppdaget jeg at selve ideen bak etherpad er kommet fra et lite program som heter Gobby – og som finnes til Windows, Linux og OSX. Det har også en tjenerutgave (Sobby) som gir deg de samme muligheten som Etherpad – og en del til (som du måtte betale for i Etherpad Pro). Dette programmet har eksistert siden 2005! Det er en par punkter med Gobby jeg liker bedre enn Etherpad – f.eks. at Gobby er et eget program, ikke ajax på en nettside, som gjør at det er svært raskt og fungerer offline eller på interne nettverk.

Mer av dette!

Comments 1 Kommentar »

Dette liker vi – NRK skal ha alle produksjonsmaskiner, Apple-maskiner og terminaltjenere over på OpenOffice. Hovedargumentet ser ut til å være at de ønsker å følge intensjonen i Referansekatalogen og at det har noe med lisensutgifter til Microsoft å gjøre (sikkert også noe med vurderingen av overgang til Office 2007 å gjøre).

Sjekk ut mer i bloggartikkelen til NRK Beta. Les og lær! Når NRK kan – kan andre offentlig etater også!

Comments Ingen kommentarer »

En kollega på en annen skole, hvis navn skal være unevnt, hadde for litt siden en smygert av en kommentar som jeg tror han syntes var et godt poeng/argument: «Hva skjer med OpenOffice hvis Sun ikke vil drive utviklingen av det videre?». Det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at denne kollegaen ikke synes så mye om fri programvare og, i følge meg, ikke skjønner så mye av hva fri programvare er (og hva det ikke er).

Jeg regner med at poenget hans var at Microsoft Office er et bedre valg, fordi: 1) Microsoft er en svært internasjonal bedrift som har Microsoft Office som et av sine kjerneprodukter de aldri kommer til å stoppe utviklingen av. 2) OpenOffice er «avhengig» av at Sun gidder å utvikle OpenOffice videre gratis (siden det er Sun som styrer prosjektet). 3) Sun kommer før eller senere til ikke å ta seg råd til å utvikle OpenOffice videre siden det er gratis. De tjener jo ingen penger på det.

Et nylig innlegg på slashdot.com viser godt hvor galt dette poenget faktisk er. Nå som Oracle kjøper opp Sun håper mange på at de frigjør OpenOffice fra Sun sitt klamme grep, mens andre igjen håper (og tror) at Oracle vil bli mer aggressive i promoteringen av OpenOffice som et alternativ til Microsoft Office.

…og bare for å komme med et motargument i Microsoft Office vs. OpenOffice. Om Microsoft går konkurs vil Microsoft Office være lukket programvare som tilhører konkursboet. Altså ingen har lov til å utvikle Microsoft Office videre om de ville. Om Sun går konkurs er OpenOffice fremdeles laget med en fri lisens slik at hvem som helst kan ta opp den videre utviklingen av OpenOffice, om de ønsker det – og det er mange som ønsker det!

Comments Ingen kommentarer »

I Utdanningsforbundets «Bedre skole» nr. 1/2009 fant jeg en artikkel (PDF-dokument) hvor jeg faktisk var enig i alt (nesten). Listen over suksessfaktorer er som om jeg skulle ha laget den selv:

  • Teknologien må fungere – og det krever gjentekning (og iverksetting) på det tekniske, det organisatoriske og i logistikken. Det er utrolig mange som satser på IKT i skolen som ikke tenker igjennom systemene sine grundig nok.
  • Unngå distraherende programvare. Skolen må administrere maskinene elevene har tilgjengelig (punktum). Da slipper du pedagogiske og tekniske distrasjoner i systemet.
  • Bruk egne krefter i kompetanseheviningen. Det er lærerne som bruker systemene og skolesystemer er ofte spesialisert inn mot skoleaktiviteter – noe veldig få andre driver med. Derfor bør en ha lokale krefter som kan bruke systemene og lære de andre ansatte å bruke dem.
  • Gi korte kurs når lærerne trenger det. Dette er så selvfølgelig (synes jeg) at det nesten ikke trenger flere kommentarer, men det sier noe om at Datakortet og andre lengre IKT-opplæringer ikke er det den vanlige læreren trenger.
  • Lærerne må få tid til å venne seg til teknologien. Gå gradvis frem og lærerne vil bruke IKT der det gjør arbeidet enklere og arbeidshverdagen mer effektiv.

Det jeg ikke er enig i er det som står om lærebøker, og de har sluppet til forlagene helt til slutt.

Skolen trenger forlagenes hjelp

De fleste lærerne ønsker at forlagene produserer digitale læremidler som støtter læreprosessen. De som tror at «dette kan lærerne klare selv» risikerer å skape en dårligere skole.

…og det argumenteres slik for hvorfor:

1) Det er bare 10% av lærerne som kan produsere digitale læremidler med en sleng til fylkene (NDLA). Mitt perspektiv her er at om 10% av lærerne faktisk produserte digitale læremidler til f.eks. NDLA, så hadde det virkelig blitt sving på sakene. Dessuten synes jeg det er en underkjenning av standen å mene at bare 10% av lærerne er i stand til å produsere digitale læremidler med de verktøyene som i dag er tilgjengelige.

2) Forlagene kjenner åndsverkloven og kan garantere at produktene som brukes er produsert på lovlig måte(!). Hva?! Og dette skal være et argument for at lærerne selv ikke bør lage digitale læremidler. Det er nesten det dummeste jeg har hørt!

3) Forlagene har lang erfaring og kompetanse når det gjelder å tolke læreplanene, og vi har en solid tekstkompetanse. Det er nok riktig det, men mange lærere (de 10%?) har etterhvert også solid læreplanerfaring og mange er faktisk norsklærere også.

4) Forlagene tilbyr solide driftsløsninger og support som gir lite tekniske problem. Det er de ikke alene om. De fleste kommuner drifter solide IT-løsninger og det er mange som også har integrert skolesystemene inn i dette.

Comments 5 Kommentarer »

Som Erik Newt skriver i sin forfatterblogg, skal nå også Britannica bruke en «wikimodell» for å komme seg inn i den digitale leksikonverden. Jeg tror at en del av aktørene i dette spillet, også Britannica og Store Norske Leksikon, bommer på hva som egentlig er det fine/viktige med Wikipedia. Samarbeidsmodellen er en ting – og det finnes mange løsninger der som kan utnyttes bra av andre – men det virkelig viktige er at teksten (og bildene og alt det andre) er fri. Du kan bruke inneholdet i Wikipedia til det du måtte ønske. Kunnskapen er fri! Det kommer ikke frem hvilken økonomisk modell Britannica vil bruke, men etter at jeg tok en runde på nettstedet ser det ut til at det er en klassisk abonementmodell der du betaler for tilgangen til «Premium content», mens den «lettere» delen er annonsefinnansiert. Og teksten – den eies av Britannica.

Wikipedia vil fremdeles være kilden til all verdens kunnskap, simpelthen fordi store deler av verden ikke kan ta seg råd til å kjøpe kunnskapen fra Britannica. Jeg kan derfor heller ikke lage en lenke til artikkelen om Odin uten at jeg har et abonement (prøve å kikke litt rundt, så for du raskt en påminner om at dette ikke er så åpent – selv om det har annonser!). Jeg kan altså ikke dele ut denne lenken til elever, og jeg hadde ikke hatt lov til å bruke teksten i materiale jeg legger ut på nett til elevene. Mens Wikipedia sin artikkel om Odin derimot…

Bare for å ha føyd til NDLA i dette også: De har skjønt det! Poenget er at det skal være fritt, og wiki-/delingsmodellen har vist seg å være en god form for å få dette bra til.

Comments Ingen kommentarer »

Dette er en av disse tingene som jeg egentlig ikke trodde var mulig. I Stavanger Aftenblad forteller de i dag om det hissige viruset som er i omløp på SUS og de videregående skolene i fylket. I to uker har SUS (og Helse Vest) vært plaget med et virus / en orm (artikkelen er ikke helt tydelig der) som nå har spredt seg til de videregående skolene. Fylkeskommunen stengte derfor ned internett til alle skolene i går ettermiddag for å få «kontroll» over situasjonen.

Hva er nå dette?! Har virkelig ikke SUS/Helse Vest bedre kontroll på IT-systemene sine? Har virkelig ikke fylkeskommunen sikret skolennettene slik at en slik spredning ikke skulle være mulig – når de vet at de har en masse potensielle smittemaskiner i nettverket sitt (les: elevmaskiner)?

Jeg er jo klar over at jeg nå sitter godt plassert i glassavdeling til Brødrene Pedersen og kaster stein så det står etter, men hos oss det er ikke et virus som kommer til å være problemet. Vi har mer det vanlige problemene alle skoler har – security by obscurity! Vi har tettet alle «vanlige» hull – eller rettere sagt, det er ikke så mange hull å tette når vi kjører linux-baserte system – men nivået på brukerne tilsier at tilgangen til de ordinære brukersystemene er så enkelt at det er lett, for de som virkelig vil det, å lage problemer for oss som drifter systemet. Men vi får ikke virus som tar ned hele systemet og som gjør at vi må koble ut internett(!).

Noen fra videregående skole må gjerne kommentere litt mer her…

Comments 2 Kommentarer »

I dag oppdaterte jeg meg litt i forhold til hva som skjer med åpne standarder og skolen (det offentlige), og dette er hva jeg fant:

  • Regjeringen har bestemt at HTML/XHTML, PDF og ODF er formatene som skal brukes til offentliggjøring av informasjon. OOXML er enda under «observasjon» inntil standarden er justert slik at den kan regnes som åpen. Alt dette finner en i «Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor«.
  • Regjeringen har bestemt at referansekatalogen er obligatorisk for all ny publisering i staten fra og med 1. januar 2009 og innen 2014 skal også alle gamle dokumenter følge referansekatalogen. Regjeringen ønsker at dette også skal gjelde i kommunene og vil sette i gang tiltak for dette. Jeg har enda ikke funnet noe mer om at regjeringen faktisk har laget dette til et krav til kommunene, men…
  • KS har selv laget eKommune 2012 som er et satsingsdokument der KS beskriver hva og hvordan kommunene skal bruke IT til innen 2012. De skriver der bl.a. at åpne standarder skal være i bruk på alle områder innen utgangen av 2010 (og at de skal ha vurdert bruk av fri programvare i løpet av 2009 for administrasjon og grunnopplæring og i løpet av 2012 for helse og omsorg og andre sentrale virksomheter).

Så… UiS skal per dags dato publisere alt i HTML, PDF eller ODF på de offentlige nettstedene sine. Den kommunale sektoren har til utgangen av 2010 på seg til å bruke åpne standarder på alle områder. Det kommet ikke tydelig frem hva «alle områder» betyr, men jeg velger å tro at det er mer enn bare publisering på nettsider. Litt sløvt at kommunen ikke satser litt sprekere, for dette betyr at skoler kan legge ut ukeplaner o.l. som DOC-filer ut 2010.

Det er vel verdt å legge merke til at fornyingsministeren forventer at stat og kommune skal kunne ta i mot PDF- og ODF-dokumenter fra offentlige etater og privatpersoner! Dette skal jeg jammen ta til meg – og sette ut i praksis…

Comments 3 Kommentarer »

Kom over denne i dag… og den har jo noe med digitale tekster å gjøre :-)

Comments Ingen kommentarer »

Jeg hørte (så på NRK2) Dagsnytt Atten her forleden. I et av innslagene der var med Espen Andersen og Petter Henriksen. De diskuterte Espen Andersens synspunkter på det at SNL skal gi ut et «gratis» leksikon og få penger fra staten for å gjøre det. Penger han heller mener det vil være fornuftig å bruke på å gjøre den norske delen av Wikipedia bedre, fordi Wikipedia kommer til å vinne uansett. Sjekk ut bloggen til Espen Andersen, der du også finner en artikkel fra digi.no om akkurat dette (ser at artikkelen er litt annerledes enn den han har liggende på bloggen sin).

Han har også noen spennende synspunkter på at SNL heller burde laget skolebøker med sin modell, at det er ikke helt stuerent at statlige læremidler skal gi et privat foretak en ny annonsekanal inn mot norske skolebarn, kvaliteten på artikler i SNL og Wikipedia og flere andre ting.

Comments Ingen kommentarer »

Nå skal SNL ansette fagredaktører som skal avgjøre hvilke tekster som skal inn i den «godkjente» delen av det digitale SNL. Hvis tekstene i SNL ikke blir lisensiert med Creative Commons, noe vi vel regner med siden dette ikke sier spesifikt i «reklamen», så tror jeg at SNL kan risikere å få et par litt uvante utfordringer…

Hva om en av fagredaktørene godtar noe tekst som er hentet fra/skrevet av Wikipedia? Det vil faktisk være ulovlig å ta tekst (også bearbeidet tekst) fra Wikipedia og legge det inn i SNL med en «lukket» lisens. Akkurat like ulovlig som det er å ta tekst fra SNL og legge ut på Wikipedia. Hvordan har SNL tenkt å kontrollere / sikre seg dette?

Og om SNL skulle legge ut artikler med ulik lisensiering, at f.eks. en artikkel legges ut som CC fordi teksten er hentet fra Wikipedia, så må de gjøre det tydelig – slik at teksten kan legges over i Wikipedia igjen… om den er god nok ;-)

Comments Ingen kommentarer »