Nå har jeg fått testet Eee 900 og Acer One (110-utgaven) i noen dager og jeg tenkte det var på tide å dele litt med dere.

Utgangspunktet for å kjøpe inn Eee og Acer One var å teste dem med tanke på om dette kunne være maskiner som var så billige, stabile og funksjonelle at jeg kunne dele dem ut til alle elever fra f.eks. 5.-10. trinn i grunnskolen.

Jeg tenkte derfor ut noen «kriterier» en slik elevmaskin må leve opp til. Siden maskinen skal deles ut til, og brukes jevnt, av 380 elever fra 10-16 år må den…

• …tåle en del, være lett og få plass i ranselen. Maskiner med 17″ skjerm som veier over 3 kg med egen bærebag er ikke aktuelle for små elever i barneskolen.
• …ha tastatur, operativsystem og de fleste programmene tilgjengelig på norsk. Jeg vil ikke gå inn i bokmål/nynorsk-debatten her :-)
• …være stabil, solid, lett å bruke for eleven og enkel å vedlikeholde for systemadministrator.
• …være ferdig satt opp med operativsystem og norske innstillinger. Nødvendige drivere, Flash og Java må være installert når den blir levert.
• …virke med de fleste nettsteder (siden vi her snakker om linux som OS).
• …koste minst mulig!

Asus EeePC 900 blir levert med Intel Celeron M 900mhz, 1GB minne, 16GB SSD, 3 USB-porter, kortleser, lyd inn og ut, innebygget webkamera og mikrofon, 9″ skjerm (1024×600), 4,4 Ah batteri (2,5 timer), strømforsyning, linux-OS med programvare, et etui til maskinen, drivere til WinXP og en DVD for å gjennopprette fabrikkoppsettet til maskinen. Dette får du for kr. 2.590,-.

Acer One (110) blir levert med Intel Atom 1200mhz, 512MB minne, 8GB SSD, 3 USB-porter, 2 kortlesere, lyd inn og ut, innebygget webkamera og mikrofon, 9″ skjerm (1024×600), 2,2 Ah batteri (2,5 timer), strømforsyning, linux-OS med programvare og en DVD for å gjennopprette fabrikkoppsettet til maskinen. Dette får du for kr. 2.790,-.

Begge maskinene er små og lette. Eee er litt mindre enn One, men til gjengjeld har One tilnærmet normale taster der Eee sine taster er litt små (for mine fingrer). Jeg regner med det er en tilvendigssak, og små taster skader ikke for små barnehender ;-) Det er ingen viktige taster som er plassert på rare steder. Eee er den som skiller seg litt negativt ut i dette henseende, men den er mindre og har en stoffetui. Begge maskinene virker solide og ser ut til å tåle en trøkk. Eee er den eneste som reklamerer med det (som jeg har sett i alle fall). One er mer «glossy» enn Eee. Den ser finere ut, har blankere skjerm (du vet, en slik med klare farger, men mye refleks) og alt virker mer polert utseendemessig. Jo, en ting til – strømledning til One er stor og klumpete i forhold til Eee sin nette sak.

Eee sitt OS er levert på bokmål og alle de fleste programmene er også på bokmål. Det skal være mulig å laste ned nynorsk med litt triksing. One sitt OS er levert på engelsk og alle programmene er på engelsk.  Teoretisk er det mulig å laste ned bokmål og nynorsk, men jeg har ikke funnet ut av det enda. Tastaturoppsettet på One er engelsk – og jeg ikke klart å sette det til norsk! Så jeg har ÆØÅ på tastaturet, men jeg kan jo ikke skrive dem! Dette er for dårlig av Acer. Jeg har funnet noen «hacks» på det store internett, men de er praktisk vanskelig å gjennomføre – spesielt hvis jeg tenker 380 maskiner… Så her er det bare Eee som så langt lever opp til kravene mine.

Begge maskiner blir levert med pakke med standard programvare – Firefox, OpenOffice, PDF-leser osv. One har nyere utgaver av programmene enn Eee, men Eee har en pakke undervisningsprogrammer som One ikke har.

Begge maskinene har et forenklet brukergrensesnitt basert på linux. De booter kjapt og er intuitive å bruke. Ingen problemer for noen av dem der. Eee stikker av med seieren fordi den har en «nødknapp» hvis du mot formodning skulle klare å ødelegget OSet eller rote til alt på maskinen. Trykk F9 mens maskinen booter – og du blir spurt om du vil stille inn maskinen til fabrikkinstillingene (på norsk). Da har du i det minste en maskin som virker etter noen få sekunder! Dette er viktig med tanke på 380 maskiner som elever bruker jevnlig!

Begge maskinene blir levert med offisell flash og offisiell java ferdig installert slik at de fleste nettsider virker bra. jeg testet en del sentrale sider og har ikke blitt skuffet. One har et problem med at den ikke viser deg godkjenningssiden til java når java spør deg om lov til å kjøre et java-program. Det betyr i praksis at disse java-programmene ikke virker. Akkurat det funket fint på Eee. Eee har også en CD med drivere for WinXP om du på død og liv vil installere det – noe som jo ikke er aktuelt for mitt bruk.

Det er en liten, men viktig, ting du oppdrager raskt når du brukere begge maskinene. One har viften i maskinen på hele tiden og lyden er faktisk irriterende – den skrur seg faktisk opp et par hakk om maskinen skulle bli varm. Eee skrur viften på når det er nødvendig – og skrur den av om den skulle bli kjølig igjen.

Så alt i alt – jeg liker Eee best. Jeg skulle ønske at OSet og maskinen var litt mer «glossy», men det er betraktelig mer funksjonelt enn One for mitt bruk.

Da sitter jeg her med en Eee 900 på fanget. Den er like søt og liten som forgjengeren (Eee 700), men denne har større skjerm (9″ og 1024×600), norsk tastatur, 1GB med minne og 16GB SSD. Det betyr at den i praksis er akkurat det mer praktisk i bruk enn forgjengeren. Nå har jeg ikke testet batterilevetiden ordentlig, men jeg har en mistanke om den ikke er så mye bedre, men det vil vise seg om et par dager med jevn bruk. Uansett, jeg liker denne bedre enn Eee 700.

Jeg venter også inn en Acer One med 1,5GB minne neste uke, og jeg har tenkt å sammenlikne Eee 900 og Acer One med tanke på hvordan disse maskinene kan brukes i skolen.

På Harestad skole har vi nå 270 maskiner og 680 elever, dvs. rundt 2,5 elev per PC. Dette er ikke bærbare maskiner, men stasjonære tynne klienter (som kjører linux). I praksis har vi problemer med å sette ut flere maskiner til elevene på grunn av plassmangel – og vi trykket på bruk av maskinene er større er tilgangen. Vi trenger altså flere maskiner ut i systemet, men mangler gode måter å gjøre dette på.

Løsningen er kanskje bærbare maskiner, men i grunnskolen er det enda langt igjen før vi kan kreve at alle elever kjøper hver sin bærbare maskin til mange tusen kroner. Løsningen som jeg fabulerer med er at disse nye små maskinene er så billige, men allikevel så gode, at vi som skole kan kjøpe inn f.eks. en maskin per elev når de begynner i 7. klasse (eller et annet passende trinn). Denne maskinen er så liten at den kan ligge i ranselen, den har få bevegelige deler og tåler derfor en del «trøkk», den har en overkommelig pris om den skulle gå i stykker – og den gjør det som er nødvendig som et IKT-verktøy i grunnskolen.

Om vi ikke har råd til at alle kan få hver sin maskin, så kan vi kanskje kjøpe inn 2-3 klassesett som kan fungere som mobile datarom i praksis.

Men, som sagt, neste uke kommer det en kort omtale og sammenlikning av Eee 900 og Acer One og noen betraktninger om hvordan de kan brukes i grunnskolen…

er namnet på nettsjappa eg (heilt i tråd med namnet på sjappa) impulsivt bestilte meg ein Asus eee frå, etter å ha ergra meg litt over at Leif kom meg i forkjøpet. Eg vekslar heile tida mellom Mac og PC når eg skriv, så det skulle berre mangle at eg ikkje kompliserer det heile med å introdusere ein Linux-burk i samlinga.

Eg biller meg inn at det i livet mitt er eit tomrom mellom mobiltelefonen og jobbmaskina, som trass i si berbare forfatning til ei kvar tid er knytt opp til kablar, skjermar etc. eee kan vere maskina eg tar med meg rundt på campus, i møter, etc., i tillegg til å vere ei generell rotemaskin for idear, kjappe websøk, etc.

Som tidlegare nemnde Leif Harboe har vore inne på, kan slike billege og web-sentrerte småmaskiner ha eit potensiale i skulesamanhengar, så det blir kjekt å få kloa i denne maskina.

Asus eee får ein del presse om dagane, og eg må innrømme at tanken på ei lita, flashminne- og Linux-basert maskin med (trur eg?) lang batterilevetid er fristande. Å vere på reis med ein 17" flyttbar HP med WinXPer ikkje alltid like kjekt (inn og ut av veska på flyplassane, lang boot-tid, etc), men ikkje minst for skulane: Ei billeg maskin som koblar deg rett og lett på nett (jøss), og som ikkje gjev skulen store utgifter på programvaresida.

Sist ut er Stephen Fry, ein av dei skodespelarane eg set høgst, som i si "Dork Talk"-spalte dømmer Microsoft nedaom og heim grunna slike initiativ som dette.

Sjølv stiller eg meg tvilande til at noe kan vere så enkelt som dette; at eit slikt initiativ til dømes kan vere redninga for satsinga på IKT i undervisinga i norsk skule, til dømes, trur eg er ei overforenkling. Faktorane for slik suksess er mange og ligg langt utanfor spørsmål om val av plattform og maskinvare. 

Hadde eg derimot hatt eitt eller anna ansvar på ein eller annan skule i dag, hadde eg vurdert små, billege berbare Linux-maskiner, som til dømes eee, som erstatning for i alle høve Win-maskinene dei fleste kommunale og fylkeskommunale IT-avdelingane satsar på i dag. Eg ser svært lite ein ikkje kan gjere i skulen på slike maskiner, og svært mange fordelar: Robust OS, store mengder gratis programvare, nettsentrert (lagre, skrive, dele på nett), låg pris på maskinvare, etc. 

Når det er sagt: Linux er ikkje berre kniv gjennom varmt smør, fot i hose, barnemat, osv. Prøv å gå rett frå Mac/Win og installer td. Ubuntu på ei maskin du har liggjande, og som du deretter vil ha på nett, saman med ekstern skjerm, kopla til skrivaren din, og som du vil skal spele av lyd- og videofilene dine, og funke med lyd og video på nett. 

Men førehandsinnstilt (og dels spesialtilpassa til maskinvara) som på eee, det trur eg på. Det er jo slik Mac har greidd å lage stabile maskiner, då, og det er slik både eee og OLPC-maskina til Negroponte er laga. 

På  denne siden kan man lese en kuul anmeldelse av XO, som er det nye navnet på "100-dollars-PCen" det har vært snakk om her tidligere. Denne gangen med en småartig videosnutt.

De gode nyhetene er at man kan skaffe seg en, dog for $400, og samtidig donere en til et barn i et u-land.

Jeg har lyst på en!

… og systemadministratorane blir viktigare enn elevar i skulen:

Rogaland fylkeskommune kunngjer i eit notat rett før skulestart at lærarar ikkje får bruke private maskiner i skulens (trådlause) nettverk. Dersom du skal vere pålogga, skal maskina vere underlagt fylkets administratorkontroll, medan du som avlogga brukar kan tukle med maskina som du vil, men utan tilgang til nettverk og nettverkstenester på skulen (utskrift, felleslagring, Internett, etc.). Eg reknar med, utan å vite det, av di notatet ikkje seier noe om dette, at det same gjeld elevmaskiner.

Leif Harboe og eg har brukt våren på å kurse fylkets (hovudsakleg norsk-) lærarar i bruk av IKT i norskundervisinga, med vekt på mulegheitene alle verktøya som nokså upresist sorterer under "Web 2.0"-paraplyen byr på.* Dette har vore ei udelt positiv erfaring, der vi har sett at pedagogar augner mulegheitene for ei anna skriveopplæring desse samhandlingsverktøya opnar opp for: Bruk av Google Maps/Earth for å framstille og lagre stoff i andre dimensjonar enn det skulestilen eller rapporten byr på, verktøy for å redigere, lagre og publisere ulike typar samansette tekstar (JumpCut, Photostory, YouTube, etc.), verktøy for samskriving (Google Docs, Blogger), måtar å samle og sortere kjelder/fagstoff (delicious, Google Reader), med myke meir. 

No set altså fylket ein effektiv stoppar for denne typen IKT-pedagogisk utviklingsarbeide, av reine bekvemmelegheitsårsaker. Eg trudde tida då ein måtte argumentere i utallige møter via rektor for å få opna tilgangen til YouTube var over. Men, nei. No tar fylket tre gode steg tilbake, og det heilt utan å spørje noen som helst av dei pedagogisk tilsette i fylket som har arbeidd med IKT og pedagogikk om råd. 

I dette tilfellet er det ikkje eit argument i det heile at eit så stort system blir enklare å administrere: Det er tale om eit IKT-pedagogisk tilbakefall til ei røynd vi levde i i 1990. Eg har ingen sympati med eit regime som så til dei grader ignorerer alle pedagogiske trender og alt IKT-utviklingsarbeide og refleksjonar kring bruk av IKT i skulen dei siste 30 åra. Fylkets IKT-administratorar: Dette får de berre fikse! Opne opp maskinene til både lærarar og elevar, og finn løysingar på virusproblematikk etc. deretter. Koss skal de gjere dette? Det har eg ikkje peiling på, men eg skal heller ikkje ha peil på dette, men på pedagogisk bruk av IKT.

Berre gjer jobben dykkar: Opne opp for at IKT kan vere eit læringsverktøy, ikkje eit yrkesval for nerdar utan auge for kva ei datamaskin kan brukast til.

 

* Reklame: Leif kjem i den næraste framtida med ei bok om dette emnet, altså om bruk av IKT i norskundervisinga. Eg er trygg på at dette blir ei svært god bok, med eit praktisk siktemål, så de kan trygt byrje å planleggje innkjøp :-)

 

 

Leif Harboe og eg har samarbeidd på tvers av skulane våre om ein konkurranse i å lage den beste mobiltelefonfilmen. Dette er ei oppgåva vi har gjeve i norskfaget, og elevane har fått om lag 6 skuletimar til gjennomføringa (pluss/minus). 

Elevane har berre brukt kameraet i mobiltelefonane sine, og som redigeringsprogram har dei brukt JumpCut, eit webbasert program, gratis tilgjengeleg og lite ressurskrevjande. Dei har heller ikkje fått lov til å bruke opphavsrettsbeskytta lydmateriale. Målet har altså vore å sjå kor langt du kan strekkje enkel og tilgjengeleg teknologi, og å framelske historieforteljartalenta hos elevane. Her ligg både moglegheiter og begrensingar i teknologien.

Elevane skulle lage ei historie på maksimalt 2 minutt over ein av dei 7 dødssyndane.

Her legg eg ei lenke til vinnarbidraget, ein artig variasjon over fabelen om haren og skilpadda. Vinnarane er rett nok 3.-klassingar som har gått på studieretninga for medium og kommunikasjon, men her finst mange gode bidrag, og eg vil for min del konkludere med at det var eit morosamt eksperiment som viser at ein kan gjere mykje med svært lite.

Rogaland fylkeskommune (RFK) påbyr alle elevar som startar på VG1 det komande skuleåret å kjøpe ein berbar PC til bruk i undervisinga. Dette påbodet kjem trass i at det er vedteke at alle læremiddel skal bli gratis, og tanken er å tilby gratis digitale læremiddel. Eg støttar langt på veg eit slikt prosjekt, av ulike årsaker.

Likevel er det interessant å skotte til andre som meiner dei har svært negative røynsler med ein laptop per elev. Denne artikkelen i NY Times rapporterer nettopp om skular som har hatt lange prosjekt gåande der alle elevar har kvar sin laptop, og som har avslutta prosjektet av di dei ikkje finn målbare auker i kunnskap. Kan hende nettopp dette med at dei ikkje finn målbare auker i kunnskap er det interessante her.

Framstegsoptimismen knytt til teknologi har sjølvagt røter langt tilbake i tid. Daniel Appollon har skrive eit flott kapittel om dette kopla til IKT i boka Humanities Education and the challenge of e-Learning, der han mellom anna koblar synet på utdanning saman med samfunnsforholda for øvrig. I eit samfunn der teknologi ligg bak all form for vekst, er det ikkje unaturleg at teknologien blir ein agent for kunnskapsvekst. Ein følgjeleg mekanisk og kontrollert struktur vil då kunne liggje til grunn for læringssystema, slik vi ser det i læringsportalar som it's learning. Kunnskap i dette paradigmet er noe som ligg lagra som einingar i læraren, og som blir overlevert i ei rett linje frå lærar til elev. Eleven overtar desse einingane, og kan i gjevne situasjonar demonstrere kunnskapen sin ved å reprodusere dei, eller jamvel kople dei saman med andre kunnskapseiningar, sjølververva eller overtatt frå læraren. 

Det er lett å sjå kor enkelt eit slikt kunnskapssyn gjer det. Det er for det første enkelt å administrere undervising og læringssituasjonar, sidan dei krev ein nokså rigid struktur utan å utfordre autoritetane. Det er vidare enkelt å måle kva kunnskapar du har fått etter ei viss tid, og demonstrere for verda rundt deg at systemet fungerer. Dersom vi skal skotte til systema vi har for å måle kunnskapar i vår del av verda, lesetestar og store undersøkingar i fleire fag (som til dømes PISA etc.), ser vi kan hende at dei løner eit slikt kunnskapssyn, eller paradigme. I alle høve er det sikkert at dagens eksamenssystem i Noreg (og i dei fleste andre land, slik eg kjenner det) er bygd opp rundt eit slikt kunnskapssyn. Eg førebur mine 3.-klassingar på ein eksamen der det blir forventa at dei har kjennskap til ein kanon, og kan avlevere ei utlegning av denne kjennskapen i ein korrekt sjanger (skriftleg eller munnleg). 

Meiner ein derimot noe anna om kva kunnskap er, blir alt langt meir komplisert. Innanfor den svære og klumpete sosialkonstruktivistiske sekken finn ein idear om at kunnskap er noe som oppstår mellom menneske i dialog, altså ikkje som ei overlevert eining i rett linje mellom lærar og elev. Å søkje kunnskap handlar dermed om prosessar, ikkje pugg. Det er derfor ikkje urimeleg at målesystema for oppnådd kunnskap i det eine systemet ikkje passar for det andre systemet.

Viss vi luktar godt etter, kjenner vi kan hende her lukta av hundelik. Det gjer i alle høve eg. Verda ein elev møter når ho sit med ein eigen laptop kopla til Internett er heilt ulik verda i dei aller fleste skulestover. Dei alle fleste av aktivitetane hennar handlar om samankopling, dialog og samarbeid: Blogger, MySpace, Facebook, MSN — alt handlar om dialogen med andre. Internett er i sin essens dialogisk; det handlar om ein brukar som styrer ei datamaskin i eit nettverk av andre brukarar med sine datamaskiner. Brukaren er nøkkelen, ikkje maskina. Snarare enn, som nokre skular i artikkelen eg nemner øvst gjer det, å sjå på dette som eit hinder for læringa, bør det sjåast på som ei gåvepakke til den sosialkonstruktivistiske vendinga i kunnskapssynet. Artikkelen i NYT peiker nettopp på at ein ikkje kan måle ei auke i kunnskapane for dei som har laptopar, samanlikna med dei som ikkje har det. Dette burde ikkje vere ei overrasking; det er svært vanskeleg å måle avstanden mellom to planetar ved hjelp av ei badevekt.

Ta eitt døme til: NYT-artikkelen nemner som døme på eitt av problema dei har, at elevane heile tida greidde å knekke tryggleikssystemet til nettverket på skulen. For kvart tiltak skulen gjorde, følgde elevane på. Men er dette eit problem? Du har alltid eit gjerde nokre har lyst til å lage eit hol i, anten gjerdet er rundt ein server eller ein bygning. Eg er overtydd om at dette er eit problem som handlar om kva syn ein har på mennesket, snarare enn eit teknisk problem. Jon Hoem kritiserer nettopp dette i ein bloggpost; tendensen til alltid å mistenke andre for det verste, og vise dei mistillit ved å opprette juksefilter etc.

Likevel: Det desse elevane gjorde er å oppsøke kunnskapar på eit svært høgt nivå for å løyse eit problem i samarbeid med andre, ved hjelp av IKT. Paradoksalt nok bidrog desse til å fjerne sine eigne datamaskiner, ved hjelp av metodar eg og mange med meg meiner kunne ha ført skulen nokre steg vidare. Tilbake til pugginga, altså, for resultatet av pugg kan målast og gjerast til eit politisk og økonomisk poeng.

Til hausten skal vi altså utstyre alle VG1-elevar med kvar sin laptop. Eg er nokså sikker på at ei manglande forståing av mulegheitene IKT byr på vil føre til den same konklusjonen hos oss: At IKT distraherer elevane meir enn dei gjev dei kunnskapar. Skuledagen må omorganiserast, og heile eksamensordninga må tilpassast verda slik vi gjerne ser på ho i dag. Berre svært trivielle problemstillingar kan løysast ved at du sit i fullstendig isolasjon og gulpar opp det du måtte ha fått med deg av informasjonsbetar i løpet av X år i eit klasserom.

MSN-diskusjonar kan føre til mangt, og i ettermiddag heiv Odin ut eit spørsmål om kvifor ikkje (Negropontes) OLPC var til stades på BETT-messa nokre av oss var til stades på i London førre veke. Kan hende kan slike maskiner svelgje unna behovet vi har for maskiner elevane kan nytte til å surfe, lese og skrive? I alle høve viss dei, som føreslått, kan selgjast til skular i-land, som ved å kjøpe ei maskin forpliktar seg til å kjøpe ei maskin ekstra til ein unge i eit vanskelegstilt land? I dei daglege dontane treng ein ikkje stort meir enn det ein får på desse maskinene, og fastmonterte maskiner (langt færre i antalet) vil kunne nyttast til film- og lydredigering, med meir. Skulen får dermed robuste (på alle vis) maskiner til ein brøkdel av kostnadene til vanlege PC-ar, i tillegg til at ein elev i eit u-land (har ein lov å seie "u-land"?) får ei maskin.

Da er 1. dag på BETT 2007 over. Puh… det var mye å se og mange som så. Jeg har lagt ut noen bilder du kan kikke litt på om du vil. Et par kommentarer etter runden:

• Smartboard er populært – og hvis jeg skal tro noe ser det ut til at de i England er forbi nyhetsstadiet, fordi det var mer vekt på programmene du kunne bruke på en smartboard enn selve smartboardet. Ellers er jeg slett ikke sikker på om smartboard er veien å gå først. Det er slett ikke billig og det var mange løsninger jeg mener ikke holder teknisk mål (de er rett og slett ikke gode å se på). Jeg vil heller prioritere fastmonterte prosjektører i hvert klasserom fremfor smartboards i enkelt rom på skolen.
• Det finnes mange LMS-løsninger – It's learning (som ikke var på messen) og ClassFronter (som hadde en stand) er slett ikke alene i dette markede. Det er mange totale og spennende løsninger der ute…
• Det var en spennende stand om spill som en del av den pedagogiske hverdagen. De hadde en løsning der de hadde tatt utgangspunkt i spillet Neverwinter Nights og laget et ferdig pedagogisk opplæringsmiljø i dette spillet. Det blir spennende å sjekke ut nærmere (blir sikkert en egen artikkel).
• Open Source-programmer er fraværende på denne messen. Det ser ut til å være en salgsmesse mer enn en messe om pedagogiske løsninger innen IKT. Det er de som vil tjene penger på IKT-løsninger som stiller ut. Ingenting om Skolelinux, K12LTSP, OpenOffice.org eller linux generelt. Et hederlig unntak var Moodle som var representert ved et konsulentfirma som kunne selge support på Moodle hvis du ønsket det – men de la vekt på at dette var en Open Souce-løsning.

Det har vært spennende å se hva som rører seg i markedene – og å se hva de ulike leverandørene av teknisk utstyr ser for seg at skal bli vanlig i skolen i årene som kommer. Det ser ut til at PCen er kommet for å bli i skolen…