I Utdanningsforbundets «Bedre skole» nr. 1/2009 fant jeg en artikkel (PDF-dokument) hvor jeg faktisk var enig i alt (nesten). Listen over suksessfaktorer er som om jeg skulle ha laget den selv:

• Teknologien må fungere – og det krever gjentekning (og iverksetting) på det tekniske, det organisatoriske og i logistikken. Det er utrolig mange som satser på IKT i skolen som ikke tenker igjennom systemene sine grundig nok.
• Unngå distraherende programvare. Skolen må administrere maskinene elevene har tilgjengelig (punktum). Da slipper du pedagogiske og tekniske distrasjoner i systemet.
• Bruk egne krefter i kompetanseheviningen. Det er lærerne som bruker systemene og skolesystemer er ofte spesialisert inn mot skoleaktiviteter – noe veldig få andre driver med. Derfor bør en ha lokale krefter som kan bruke systemene og lære de andre ansatte å bruke dem.
• Gi korte kurs når lærerne trenger det. Dette er så selvfølgelig (synes jeg) at det nesten ikke trenger flere kommentarer, men det sier noe om at Datakortet og andre lengre IKT-opplæringer ikke er det den vanlige læreren trenger.
• Lærerne må få tid til å venne seg til teknologien. Gå gradvis frem og lærerne vil bruke IKT der det gjør arbeidet enklere og arbeidshverdagen mer effektiv.

Det jeg ikke er enig i er det som står om lærebøker, og de har sluppet til forlagene helt til slutt.

Skolen trenger forlagenes hjelp

De fleste lærerne ønsker at forlagene produserer digitale læremidler som støtter læreprosessen. De som tror at «dette kan lærerne klare selv» risikerer å skape en dårligere skole.

…og det argumenteres slik for hvorfor:

1) Det er bare 10% av lærerne som kan produsere digitale læremidler med en sleng til fylkene (NDLA). Mitt perspektiv her er at om 10% av lærerne faktisk produserte digitale læremidler til f.eks. NDLA, så hadde det virkelig blitt sving på sakene. Dessuten synes jeg det er en underkjenning av standen å mene at bare 10% av lærerne er i stand til å produsere digitale læremidler med de verktøyene som i dag er tilgjengelige.

2) Forlagene kjenner åndsverkloven og kan garantere at produktene som brukes er produsert på lovlig måte(!). Hva?! Og dette skal være et argument for at lærerne selv ikke bør lage digitale læremidler. Det er nesten det dummeste jeg har hørt!

3) Forlagene har lang erfaring og kompetanse når det gjelder å tolke læreplanene, og vi har en solid tekstkompetanse. Det er nok riktig det, men mange lærere (de 10%?) har etterhvert også solid læreplanerfaring og mange er faktisk norsklærere også.

4) Forlagene tilbyr solide driftsløsninger og support som gir lite tekniske problem. Det er de ikke alene om. De fleste kommuner drifter solide IT-løsninger og det er mange som også har integrert skolesystemene inn i dette.

Min tidlegare skule, Forus vidaregåande, har frå i år av forlatt den fylkeskommunale webmail-tenesta (SquirrelMail) og gått over til eit bedriftsabonnement på ei Gmail-pakke, der alle held på den gamle adressa si, i tillegg til at dei får tilgang til alle dei andre Google-tenestene (Docs, Picasa, Calendar, etc.). Elevane blir i tillegg bedne om å opprette kvar sin Gmail-konto, og oversiktar over prøver, innleveringar og vekeplanar etc. blir lagt ut som ein Google Calendar, og elevane har dermed fullt oversyn over skulekvardagen sin gjennom dei ulike kalendarane. I tillegg skal elevane ta backup av skulearbeid på Google-kontoen sin.

No set Google søkelyset på utdanningssektoren, og fleire universitet og skular har hoppa på tenesta Google For Educators, som i prinsippet er x antal Google-kontoar med litt skreddarsøm, dersom ønskjeleg. 

Kva moralske kvalar bør eg ha for å tilrå ein skule å forlate treige (fylkes-) kommunale system, ei håplaus handtering av tryggleiksspørsmål (jamfør posten under) og dyre lisensar, og begjærleg gripe ei gratis pakke for mail, backup, bildelagring, -framvising og (enkel) -behandling, og ikkje minst tekstbehandling (Google Docs)?

Orsak meg viss eg er blåaugd, men hadde eg vore rektor, hadde eg insistert på IKT-autonomi, kutta internettlinjer og forpliktelsar til (og krav frå) fylket, og køyrd eit heilt eige oppsett for IKT, med det fremste målet å fremje pedagogiske interesser. Linux på alle maskiner som skal brukast i skulenettet, einskilde stasjonære maskiner for spesialoppgåver (musikk, video), og så mykje som muleg av skulearbeidet online.

Det er litt deilig å lese innlegg der staten faktisk går inn for å bruke åpne dokumentformat. IT-minister Heidi Grande Røys foreslått nye regler som til en viss grad vil avslutte Microsofts Word-monopol i det offentlige:

Standardiseringsrådet foreslår blant annet PDF og ODF som obligatoriske dokumentsstandarder i offentlige virksomheter. Blir forslaget vedtatt av regjeringa hindrer det ikke offentlige etater og virksomheter i å anvende andre formater i sin kommunikasjon med brukerne. Informasjon kan også publiseres på andre formater i tillegg, for eksempel DOC-formatet til Microsoft, så lenge de også er publisert på en av de obligatoriske formatene ODF eller PDF.

Det er også Standardiseringsrådets forslag står det også at det offentlige skal gå over til åpne format når de arkiverer dokumenter – altså at den interne saksbehandlingen også skal være ODF (som arbeidsdokument eller sluttprodukt) eller PDF (som sluttprodukt). De sier ikke at alle må bruke OpenOffice, men at filformatet må være åpent – og at det finnes muligheter er MS Office for å lagre og åpne ODF-dokumenter.

Standardiseringsrådets forslag og høringspapirer er selvfølgelig lagt ut på den "rette" måten.

For oss litt mer teknisk interesserte: De foreslår også at det offentlige skal over til UTF-8!

Standardiseringsrådet har foreslått at offentlige nettsteder, samt øvrig informasjonsutveksling med offentlige virksomheter, skal følge standarden ISO/IEC 10646, representert ved UTF-8.

De vil også at dette skal gjelde intern i alle offentlige IT-systemer! De skjønner også at dette medfører store tekniske omlegginger, men at det er en jobb som må gjøres.

Innføring er foreslått til 1. januar 2009 – så det er bare å begynne jobben mot kommuneledelser (som jeg vet du Espen er i gang med :-) og skoler. Jeg gleder meg til at jeg kan sende et .odt-dokument til noen i kommunen og vite at det er denne filen de får som vedlegg… og bare den.

http://brynevgs.wikispaces.com/

her ser dere første smakebit på hvordan den ene klassen min har forsøkt å bruke wikispaces, som da er en av sikkert mange wikiutgaver. Hele greia er rimelig greit å administrere. Brukerne legges inn via deres epost. Det ble litt rot av at for mange jobbet på de samme sidene samtidig, så lærepengen er, de kan jobbe med sine ulike tekster, men kun en bør redigere samtidig, så her må en vente på "tur". 

Men jeg synes resultatet ble ganske bra – savner vel en litt mer avansert wikisyntaks – men her er det WYSIWYG – og det setter en del begrensninger. 

Nå nærmer dagen seg da jeg skal reise litt nord i fylket for å holde et kurs om IKT for skoleledere, og jeg må innrømme at det kribler litt. Det blir vel en rundt 60 skoleledere fra kommunene rundt Haugesund og det hele blir innledet av skolesjefen på Karmøy (hvis jeg har forstått det riktig). For å gi faste lesere av www.iktogskole.no et fortrinn vil dere her finne presentasjonen med vedlegg som jeg kommer til å gå igjennom på mandag.

Alle tilbakemeldinger mottas med takk – og hvis noen fra kurset på mandag skulle forville seg inne på disse sidene må du gjerne legge igjen en kommentar!

Presentasjonen som en pdf-fil (ca. 2mb) / Vedlegg som en pdf-fil (ca. 300kb)