Dette liker vi – NRK skal ha alle produksjonsmaskiner, Apple-maskiner og terminaltjenere over på OpenOffice. Hovedargumentet ser ut til å være at de ønsker å følge intensjonen i Referansekatalogen og at det har noe med lisensutgifter til Microsoft å gjøre (sikkert også noe med vurderingen av overgang til Office 2007 å gjøre).

Sjekk ut mer i bloggartikkelen til NRK Beta. Les og lær! Når NRK kan – kan andre offentlig etater også!

Odin skriv under om SNLs omlegging av leksikonmodellen sin, og nemner i eitt av punkta NDLA. Eg har svært lite å føye til alt som er skrive i bloggosfæren om dette, anna enn at eg òg samstemmer i den litt skeptiske gleda ein kan fornemme. 

Eg må likevel innrøme at eg i mi tid som NDLA-medarbeidar (frå byrjinga av prosjektet og i alle høve ut året) dels har blitt småparanoid, dels har blitt (lettare) konspirasjonsteoretisk. Idegrunnlaget til NDLA, frie og opne ressursar, stimulering av dele- og produksjonstanken, som har vore eit mål (om ikkje realistisk gjennomførbart på alle punkt, dersom ein no skal vere pragmatisk) frå byrjinga, synest eg er eit svært godt selling-point for NDLA-prosjektet: Dette er ikkje ei gratis lærebok! Dette er ein arena med tekstar og verktøy som offentlegheita eig, ikkje ein redaksjon, organisasjon eller utval forfattarar, og du kan ta dette med deg inn i LMSas, ut på weben, eller ned på papir. Etter kvart kan du òg nytte NDLA som arena for deling, samarbeid og publikasjon. Å kalle dette ei lærebok er som å kalle bob-bana på Lillehammer ein tyttebærrensar. Det kan nok brukast slik òg, men det er svært nærsynt.

Lisensieringsmodellar som er tilpassa ei anna medieverkelegheit enn den Gutenberg sparka igang er eit viktig verkemiddel for å halde desse ideane oppe. Sidan Aschehoug og Gyldendal ikkje seier noe om dette, anna enn at programvaren dei vil bruke vil bli open source, reknar eg med at det vil bli like lukka som det er no. Altså: A&G eig alt, du kan ikkje ta det med deg utan vidare ned på print, ut på Google Earth, eller inn i ein LMS. 

Vi står då igjen med eit heilt vanleg leksikon, gratis som følgje av reklamefinansiering, men med eit utvida arsenal av forfattarar administrert av fagansvarlege som igjen rapporterer til A&G-redaksjonen. Det er ikkje opning for å leggje inn artiklar, slik eg les dette, men «anledning til å bidra med nytt innhold – artikler om nye temaer, omskriving av eksisterende artikler, bilder m.m..» Desse artiklane, omskrivingane, bildene, er forslag som skal  «kanaliseres til fagansvarlige for vedkommende fag for evaluering for opptak i den kvalitetssikrede kjernen.» Det luktar litt «vi-må-finne-noe-sprekt-å-gjøre-ish-for-denne-utviklingen-på-nettet-har-kommet-så-langt-derre.» Slik tenkte Metallica òg, då dei oppretta ein YouTube-kanal for å heidre fansen sin, etter at dei hadde tråkka på dei ved å dra 300 000 smågutar for retten for å ha lasta ned Metallica-låtar frå Napster. Du kan jo klikke deg inn på MetallicaTV og lese nokre av kommentarane for å sjå koss dette er mottatt. 

Vel. Eg er open for at her ligg føringar som er lang meir radikale enn dette, for dette er ikkje mykje til endring. Interessant er det, og her kjem poenget om konspirasjonsteoriar og paranoia inn, at det blir opna for eit «lag 1,» ei redaksjonell godkjent kjerne, og eit «lag 2» med brukargenerert innhald, der ein kan flytte artiklar frå lag 2 opp til lag 1. Dette er ein av dei berande ideane i NDLA (lag 2 blir forsøksvis implementert i haust), og eitt element i det å lage læremiddel som forlaga har brukt nokre år på å le seg skakke av til no.

Brukargenerert innhald, deling, wikiar, har altså med eitt handgrep gått frå å vere tøv og fjas i forlagsverda til å bli ein forretningsmodell. 

Ein siste bekymring: Eg fryktar, når no SNL går ut og hankar inn «creative commies» som Eirik Newth, at dei ressursane som før gjekk til å oppdatere og forsvare Wikipedia no blir kanalisert inn i eit forlagsinitiativ som blir lukka i andre lisensar enn (opne variantar av) Creative Commons. Odin er inne på det same under: Kva om ein nyttar offentlege midlar til å forbetre no/nn.wikipedia.org framføre å sponse forlaga i det som ser ut som det same, gamle toget mot opne kunnskapsressursar? Eg er sikker på at ein ABM-million i året kan gjere gode ting for Wikipedia, både på nynorsk og bokmål.  

Og kommentaren om at det no er opna for nynorske artiklar gidd eg ikkje eingong kommentere.

Javel (som vi rogalendinger kan si)… så sitter jeg nå her som nattevakt på konfirmasjonsleir – og hva har jeg vel annet å gjøre enn å surfe litt rundt etter ting jeg nå har god tid til å surfe etter.

Jeg har lenge savnet en god editor til Mediawiki (wikimotoren til Wikipedia). Det er gjort en del forsøk på wysiwyg-editorer, men alle har laget html-kode – ikke wiki-kode – og da er det nesten ikke noe poeng med dem. De har heller ikke vært særlig gode på å legge inn bilder, fordi det er nesten håpløst å finne et bilde du har lastet opp i mediawiki. Dette har lagt en demper på lysten min til å prøve å integrere wiki på skolen overfor lærerne (og elevene).

Men så, mens jeg sitter her og surfer på morgenkvisten, kommer jeg over at folkene bak FCKeditoren har laget nettopp det jeg har lett etter: en wysiwyg-editor som lager wikimarkup med knapper for å sette inn bilder og en god søkefunksjon for både bilder og wikisider og som, på toppen av alt, var enkel å integrere i mediawiki (pakk ut en fil, rett en instilling og en setning).

Nå er kanskje tiden kommet for å utfordre lærere (og ledelse – altså meg selv) til å ta i bruk wiki på en ordentlig måte i skolen!

PS! Hvis noen vil teste den nye editoren, så må de gjerne ta en tur innom www.openskulebok.no og legge igjen et faglig bidrag (klikk på «Rediger» og velg «Rich editor» rett over redigeringsvinduet) – selv om prosjektet har ligger flatt ut en god stund nå…

Nå har jeg fått testet Eee 900 og Acer One (110-utgaven) i noen dager og jeg tenkte det var på tide å dele litt med dere.

Utgangspunktet for å kjøpe inn Eee og Acer One var å teste dem med tanke på om dette kunne være maskiner som var så billige, stabile og funksjonelle at jeg kunne dele dem ut til alle elever fra f.eks. 5.-10. trinn i grunnskolen.

Jeg tenkte derfor ut noen «kriterier» en slik elevmaskin må leve opp til. Siden maskinen skal deles ut til, og brukes jevnt, av 380 elever fra 10-16 år må den…

• …tåle en del, være lett og få plass i ranselen. Maskiner med 17″ skjerm som veier over 3 kg med egen bærebag er ikke aktuelle for små elever i barneskolen.
• …ha tastatur, operativsystem og de fleste programmene tilgjengelig på norsk. Jeg vil ikke gå inn i bokmål/nynorsk-debatten her :-)
• …være stabil, solid, lett å bruke for eleven og enkel å vedlikeholde for systemadministrator.
• …være ferdig satt opp med operativsystem og norske innstillinger. Nødvendige drivere, Flash og Java må være installert når den blir levert.
• …virke med de fleste nettsteder (siden vi her snakker om linux som OS).
• …koste minst mulig!

Asus EeePC 900 blir levert med Intel Celeron M 900mhz, 1GB minne, 16GB SSD, 3 USB-porter, kortleser, lyd inn og ut, innebygget webkamera og mikrofon, 9″ skjerm (1024×600), 4,4 Ah batteri (2,5 timer), strømforsyning, linux-OS med programvare, et etui til maskinen, drivere til WinXP og en DVD for å gjennopprette fabrikkoppsettet til maskinen. Dette får du for kr. 2.590,-.

Acer One (110) blir levert med Intel Atom 1200mhz, 512MB minne, 8GB SSD, 3 USB-porter, 2 kortlesere, lyd inn og ut, innebygget webkamera og mikrofon, 9″ skjerm (1024×600), 2,2 Ah batteri (2,5 timer), strømforsyning, linux-OS med programvare og en DVD for å gjennopprette fabrikkoppsettet til maskinen. Dette får du for kr. 2.790,-.

Begge maskinene er små og lette. Eee er litt mindre enn One, men til gjengjeld har One tilnærmet normale taster der Eee sine taster er litt små (for mine fingrer). Jeg regner med det er en tilvendigssak, og små taster skader ikke for små barnehender ;-) Det er ingen viktige taster som er plassert på rare steder. Eee er den som skiller seg litt negativt ut i dette henseende, men den er mindre og har en stoffetui. Begge maskinene virker solide og ser ut til å tåle en trøkk. Eee er den eneste som reklamerer med det (som jeg har sett i alle fall). One er mer «glossy» enn Eee. Den ser finere ut, har blankere skjerm (du vet, en slik med klare farger, men mye refleks) og alt virker mer polert utseendemessig. Jo, en ting til – strømledning til One er stor og klumpete i forhold til Eee sin nette sak.

Eee sitt OS er levert på bokmål og alle de fleste programmene er også på bokmål. Det skal være mulig å laste ned nynorsk med litt triksing. One sitt OS er levert på engelsk og alle programmene er på engelsk.  Teoretisk er det mulig å laste ned bokmål og nynorsk, men jeg har ikke funnet ut av det enda. Tastaturoppsettet på One er engelsk – og jeg ikke klart å sette det til norsk! Så jeg har ÆØÅ på tastaturet, men jeg kan jo ikke skrive dem! Dette er for dårlig av Acer. Jeg har funnet noen «hacks» på det store internett, men de er praktisk vanskelig å gjennomføre – spesielt hvis jeg tenker 380 maskiner… Så her er det bare Eee som så langt lever opp til kravene mine.

Begge maskiner blir levert med pakke med standard programvare – Firefox, OpenOffice, PDF-leser osv. One har nyere utgaver av programmene enn Eee, men Eee har en pakke undervisningsprogrammer som One ikke har.

Begge maskinene har et forenklet brukergrensesnitt basert på linux. De booter kjapt og er intuitive å bruke. Ingen problemer for noen av dem der. Eee stikker av med seieren fordi den har en «nødknapp» hvis du mot formodning skulle klare å ødelegget OSet eller rote til alt på maskinen. Trykk F9 mens maskinen booter – og du blir spurt om du vil stille inn maskinen til fabrikkinstillingene (på norsk). Da har du i det minste en maskin som virker etter noen få sekunder! Dette er viktig med tanke på 380 maskiner som elever bruker jevnlig!

Begge maskinene blir levert med offisell flash og offisiell java ferdig installert slik at de fleste nettsider virker bra. jeg testet en del sentrale sider og har ikke blitt skuffet. One har et problem med at den ikke viser deg godkjenningssiden til java når java spør deg om lov til å kjøre et java-program. Det betyr i praksis at disse java-programmene ikke virker. Akkurat det funket fint på Eee. Eee har også en CD med drivere for WinXP om du på død og liv vil installere det – noe som jo ikke er aktuelt for mitt bruk.

Det er en liten, men viktig, ting du oppdrager raskt når du brukere begge maskinene. One har viften i maskinen på hele tiden og lyden er faktisk irriterende – den skrur seg faktisk opp et par hakk om maskinen skulle bli varm. Eee skrur viften på når det er nødvendig – og skrur den av om den skulle bli kjølig igjen.

Så alt i alt – jeg liker Eee best. Jeg skulle ønske at OSet og maskinen var litt mer «glossy», men det er betraktelig mer funksjonelt enn One for mitt bruk.

er namnet på nettsjappa eg (heilt i tråd med namnet på sjappa) impulsivt bestilte meg ein Asus eee frå, etter å ha ergra meg litt over at Leif kom meg i forkjøpet. Eg vekslar heile tida mellom Mac og PC når eg skriv, så det skulle berre mangle at eg ikkje kompliserer det heile med å introdusere ein Linux-burk i samlinga.

Eg biller meg inn at det i livet mitt er eit tomrom mellom mobiltelefonen og jobbmaskina, som trass i si berbare forfatning til ei kvar tid er knytt opp til kablar, skjermar etc. eee kan vere maskina eg tar med meg rundt på campus, i møter, etc., i tillegg til å vere ei generell rotemaskin for idear, kjappe websøk, etc.

Som tidlegare nemnde Leif Harboe har vore inne på, kan slike billege og web-sentrerte småmaskiner ha eit potensiale i skulesamanhengar, så det blir kjekt å få kloa i denne maskina.

New Media Consortium har publisert The Horizon Report, der dei mellom anna peikar på seks "key emerging technologies" som sannsynlegvis vil "enter mainstream use in learning-focused organizations within three adoption horizons over the next one to five years." Vidare drøftar dei utfordringar og trendar i den same perioden.

Teknologiane kjenner vi igjen, og i fleire tilfelle er desse i bruk i skulane, i større eller mindre grad, og med varierande grad av gjennomreflekterte overbygningar:

(i) Grassroots Video — som til dømes filmar filma med heimeutstyr eller mobiltelefonar lasta opp på delesider (Youtube, JumpCut, etc).

(ii)  Collaboration Webs — deling av dokument online, online møteverksemd, etc.

(iii) Mobile Broadband

(iv) Data Mashups — tekstar som er bygd opp av data frå ulike kjelder, til dømes bilde frå Flickr som opptrer i samanhengar utanfor nettsidene til Flickr, embedding av YouTube-videoar (og andre element, som spel, quizzar, etc) i MySpace og Facebook, etc. Google Earth/Maps, Piczo etc. er og døme på mashup-venlege program/websider.

(v) Collective Intelligence — kunnskap og forståing som følgjer av grupper av folk; tagging av ressursar online, Wikipedia, etc.

(vi) Social Operating Systems — ei nettverktstenking der ein organiserer nettverket rundt folk heller enn innhald.  

Rapporten er interessant lesnad, og det blir peika på ei rekkje kritiske utfordringar for akademia framover. Desse utfordringane burde ha vore oppe til debatt her til lands, når vi no likevel drøftar kva kunnskapar er, i kjølvatnet av Pisa-krisa. 

 

Asus eee får ein del presse om dagane, og eg må innrømme at tanken på ei lita, flashminne- og Linux-basert maskin med (trur eg?) lang batterilevetid er fristande. Å vere på reis med ein 17" flyttbar HP med WinXPer ikkje alltid like kjekt (inn og ut av veska på flyplassane, lang boot-tid, etc), men ikkje minst for skulane: Ei billeg maskin som koblar deg rett og lett på nett (jøss), og som ikkje gjev skulen store utgifter på programvaresida.

Sist ut er Stephen Fry, ein av dei skodespelarane eg set høgst, som i si "Dork Talk"-spalte dømmer Microsoft nedaom og heim grunna slike initiativ som dette.

Sjølv stiller eg meg tvilande til at noe kan vere så enkelt som dette; at eit slikt initiativ til dømes kan vere redninga for satsinga på IKT i undervisinga i norsk skule, til dømes, trur eg er ei overforenkling. Faktorane for slik suksess er mange og ligg langt utanfor spørsmål om val av plattform og maskinvare. 

Hadde eg derimot hatt eitt eller anna ansvar på ein eller annan skule i dag, hadde eg vurdert små, billege berbare Linux-maskiner, som til dømes eee, som erstatning for i alle høve Win-maskinene dei fleste kommunale og fylkeskommunale IT-avdelingane satsar på i dag. Eg ser svært lite ein ikkje kan gjere i skulen på slike maskiner, og svært mange fordelar: Robust OS, store mengder gratis programvare, nettsentrert (lagre, skrive, dele på nett), låg pris på maskinvare, etc. 

Når det er sagt: Linux er ikkje berre kniv gjennom varmt smør, fot i hose, barnemat, osv. Prøv å gå rett frå Mac/Win og installer td. Ubuntu på ei maskin du har liggjande, og som du deretter vil ha på nett, saman med ekstern skjerm, kopla til skrivaren din, og som du vil skal spele av lyd- og videofilene dine, og funke med lyd og video på nett. 

Men førehandsinnstilt (og dels spesialtilpassa til maskinvara) som på eee, det trur eg på. Det er jo slik Mac har greidd å lage stabile maskiner, då, og det er slik både eee og OLPC-maskina til Negroponte er laga. 

… tør vere eit kjent tema. Eg er ein Mac-brukar av legning, men liker mange ting ved Windows, og bruker XP på jobb, men likevel er eg overraska over kor fort ein kan bli ramma. Her er erfaringane mine frå dei tre siste dagane. Eg tenkjer med gru på koss dette kan arte seg i eit fylkeskommunalt nett, med tusenvis av tenåringar med kvar si utgåve av Windows:

Dag 1, om kvelden: Mellom eit par episodar av The Wire (sesong 3, no ventar eg på at sesong 4 kjem på DVD i februar) får eg ei melding på MSN av ein tidlegare elev, om lag slik: «Hei, du! Er dette et bilde av deg [smilefjes og animert spørjeteikn]? Fant det på Facebook, det hadde din mailadresse under [lenke til ei nettadresse med mi mailadresse til slutt].

Eg klikkar på lenka, av di eg får slike meldingar heile tida, men virusprogramvaren på maskina fortel meg at her er det noe muffens, så eg får ikkje opna lenka. Eg lèt det vere med det.

Dag 2, om morgonen: Eg får ei melding av Odin (som skriv her til bloggs, og som er i MSN-kontaktlista mi) om at eg spyr ut meldingar som eg sjølv har fått, via MSN. Eg sjekkar maskina igjen med 3 ulike typar virusprogramvare (eitt som universitetet har preinstallert, AVG free edition og Spyware Doctor, som skal ta trojanarar etc.), og reinskar ut masse gruff. Maskina oppfører seg rart, og eg kjem meg ikkje inn på universitetets lokale nettverk. Alt dette bruker eg stort sett heile dagen på.

Dag 3: Eg blir utesteng frå heile UiS’ nettverk, av di maskina mi har ein unormalt høg trafikk. Ein techie kjem innom og reinstallerer alt, og vi håper at alt er bra. Eg bruker resten av dagen på å reinstallere programma eg treng (berre å rekonfigurere Firefox er nokre timars arbeide). Framleis er eg utestengt av det lokale nettverket, og kjem altså ikkje til dokumenta mine.

Dag 4: Det er i dag. No er det morgon, og maskina mi er tydelegvis ikkje rein, og IT-avdelinga vil ikkje opne for tilgang til det lokale nettverket og dermed dokumenta mine. I morgon reiser eg for å kurse skuleleiarar i Bodø, og treng sårt å få tilgang til nokre skjermvideoar eg har laga i Camtasia, som ligg på UiS-serveren min. Fyren som fiksar opp i dette er i møte, og maskina mi er tydelegvis sjuk.

Javel. Er det ein lærdom i dette? Eg hadde gått i den same fella igjen, for med så mange meldingar i løpet av ein dag, er eg avhengig av at teknologien finn farane for meg. Dei fleste, i alle høve. God virusprogramvare, med andre ord, og ikkje det eingong er nok.

Eg har byrja å sjå meg om etter online lagringsmulegheiter (iDisk frå Apple, til dømes), der eg kan ha backup av dei viktigaste dokumenta mine. All mail har eg på Gmail, og passord til ulike programvarelisensar har eg òg lagra online, så eg var nokså kjapt funksjonell igjen etter ein omstart: Så mykje som muleg online.

Men likevel: Det er problematisk at Win er så mottakeleg for skadelege virus som dette. Går det ikkje an å verne seg betre? Eg har brukt ei veke på å kome på plass igjen snart, og dette har eg ikkje tid til ofte.