Lærarorganisasjonane og (mellom anna) IKT

Einar Berg, tilsett ved Olav Duun videregående skole, peikar i ein ypperleg bloggartikkel på dei unnvikande og uopplyste (dette er mine ord, ikkje Bergs) haldningane til IKT i skulen blant lærarorganisasjonane. Desse haldningane kjem til uttrykk i negativt preik (badmouthing, som det så ypperleg heiter på engelsk) om NDLA, negative skriblerier om fylkeskommunanes satsing på berbare maskiner i skulane, med meir. Les Bergs post, som er spekka av lenkjer til artiklar, lesarbrev, etc. 

Mitt innspel er dette: Eg har, saman med kollega Leif Harboe, halde ei rekkje kurs for lærarar i den vidaregåande skulen i Rogaland, der målet har vore å vise og lære vekk ulike vertkøy til bruk i norskundervisinga. Eg skal innrøme at eg var skeptisk til utfallet av desse kursrundane. Koss ville det eg har oppfatta som ein nokså traust (og, må det seiast, godt vaksen) stamme av norsklærarar i den vidaregåande skulen reagere på døme frå skriveopplæringa der vi brukar reiskaper for å redigere film, setje saman lyd og bilde, samskriving ved hjelp av wiki-vertkøy og Google Docs — i det heile tatt ei rekkje verktøy som passar inn under den såkalla Web 2.0-paraplyen?

Haldningane til desse lærarane står i alle høve i sterkt kontrast til unnlatenheita til organisasjonane som skal representere lærarane. Vi opplevde svært positive lærarar, nyfikenheit og gode pedagogiske diskusjonar. Ikkje flat beundring for media, men kritiske og gode refleksjonar.

Eg trur derfor ikkje lærarorganisasjonane er på linje med medlemmene sine i dei ulike spørsmåla som har dukka opp om innføring av berbare datamaskiner og digitale læremiddel i skulen.

Joda, norsklektoren som leverte hovudoppgåva si om Ibsens sterke kvinneskikkelsar i 1967, og som sidan har prøvd å få elevane til å reprodusere dei same problemstillingane, dukkar sikkert ikkje opp på slike kurs, men sit på den faste plassen sin på lærarrommet og sutrar over det alle andre kallar utvikling. Eg kjenner godt denne fyren òg. Men med utgangspunkt i mine røynsler, både som lærar og kurshaldar, har eg opplevd lærarane i den vidaregåande skulen som opne og villige til å ta inn over seg det at IKT er noe som ikkje går over.

IKT-satsinga i skulen ikkje handlar om fantastiske pedagogiske nyvinningar, men ei generell utvikling i verda utanfor skulen, som igjen må få følgjer for koss vi tenkjer kunnskapar og læring. Det er svært trist for lærarorganisasjonane at dei ikkje grip det poenget begjærleg, men sit og sutrar saman med Lektoren på sine faste plassar på lærarrommet. Eit like stort paradoks her er det store gapet mellom ein annan interesseorganisasjon, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), og deira medlemmer, jamfør denne bloggposten.

Som det har vist seg mellom anna i tilsetjingssaker og skulepolitikk, er desse organisasjonane blant dei mest effektive hindera for utvikling i skulen, og gjennom medlemsavgiftene dei får syt vi føre at dei får halde på slik: Ansiennitet og formalitetar er viktigare en talent og initiativ, og IKT lagar rot og kaos.

Om Arne Olav

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger.
Dette innlegget ble publisert i Klasserom og data, Kunnskapsløftet, Norskfaget. Bokmerk permalenken.

2 svar til Lærarorganisasjonane og (mellom anna) IKT

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *