Alt var betre før, då ein stil var ein stil og folk togg gulrøtter

Og medan vi kan håpe på at skulen oppdaterer eksamensformer slik at dei harmonerer med det vi veit om koss kunnskapar blir bygde, ser vi at kunnskapsministeren jobbar i stikk motsett retning. I staden for å utvikle eksamensformer vidare i retning av å leggje vekt på prosessar og arbeid som er gjort over tid, skal ein i ungdomsskulen frå neste år i norskfaget ha ein skrivedag der dei skal skrive to korte tekstar, ein på hovud- og ein på sidemålet. Les innlegget frå ein norsklærar (oppdaga via Jon Hoems blogg) i Bergens Tidende.

Samstundes kan vi òg lese at den same Kunnskapsministeren masar og gnålar om desse evinnelege gulrøtene han trur vil reformere skuleverket og bringe Noreg inn i framtida som kunnskapsnasjon. Når det gjeld frukt og grønsaker i skulen tar dei seg altså tid til å fremje lovforslag

Kunnskapsløft, anyone?

Men, det interessante her er at ein i den eine enden innfører IKT på brei front, med kvar sin berbare maskin til elevane, og verktøy for mappevurdering og pedagogiske vyer snekra saman på sosialkonstruktivistisk grunn, og i den andre enden nektar elevane å bruke denne metodikken for læring ein har brukt årevis på å lære dei, og tar sikte på å måle desse kunnskapane elevane har fått nærast etter gamle, behavioristiske ideal. Ein trener dei på å svømme, men når svømmekunnskapane skal målast, hiv ein dei på land. (Jada, eg fell for metaforfristelsane.) 

Om Arne Olav

Doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Stavanger.
Dette innlegget ble publisert i Kunnskapsløftet, Lesing/skriving, Norskfaget. Bokmerk permalenken.

2 svar til Alt var betre før, då ein stil var ein stil og folk togg gulrøtter

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *